ARRANGEMENT Ride Rasmussen Style (Norge 2011/2012)
- Trådstarter Nortech
- Startdato
Jepp,jeg og en kompis skal nedover. Det har vært planlagt siden før Jul!
Gleder meg stort! Blir nok en finfin tur og opplevelse
Blir morro med road-trip, å kjøring med Kong Brett.
Gleder meg sykt, nesten så man har reisefeber..
Det der hadde vert rått! Synd det er så langt unna bare. Lurer på hva Bret kommer til og synes om snøkvaliteten her i Norge.
Han synes nok den er dritt å drar hjem før alle vet ordet av det, sorry gutta, blir ikke nokka drivingschool
Hadde vært rått å vært der nede, god tur dokker som skal
Og dette har du holdt hemmelig?? Hvorfor har du ikke postet dette for lenge siden så folk har en sjangs å hive seg med? Mandag-fredag, hadde jeg visst om det for 2 mndr siden hadde jeg ordnet jobben og vært der hele uka, men nå blir det problematisk for å si det mildt.
Har sendt mail for å høre om ledige plasser.
Bret er jo helten min:cheer:
Regnet med alle viste om det! Overasket at så få her inne har vist det.
Snakket litt med Pål i går,og forsto det sånn at det enda er ledig kapasitet.
Nå vel... Har ikke så mange helter,men Bret er en av dem!!
Vedlegg
Bret kom opp til oss idag og ble kastet rett i Hcr turbo skruing
Ka han skal gjøre i Longyearbyen utenom å montere turbo?
Riderasmussen style
Da har jeg bedt sjefen om å dra til helvete på en såpass ufin måte at jeg var helt nødt til å si meg selv opp, så jeg kunne dra til helvete på en M8
ledder:
Mandag setter jeg kursen for Joensjö. Du får ha en kald pils klar Niljas
Håper jeg finner fram for Navien i Jeepen skjønte ingenting...
Da har jeg bedt sjefen om å dra til helvete på en såpass ufin måte at jeg var helt nødt til å si meg selv opp, så jeg kunne dra til helvete på en M8
ledder:Mandag setter jeg kursen for Joensjö. Du får ha en kald pils klar Niljas
Håper jeg finner fram for Navien i Jeepen skjønte ingenting...
Hadde vært skoy
Ja da kom jeg tilbake tirsdag kveld kl 2330. Gått i ett, men referatet er som følger:
Brukte 4,5 timer ned i effektiv kjøring de 36-37 milene fra Bodø. Guttene fra Mosjøen hadde jo startet mandagen med instruksjon og kjøring med Bret (og de holder faen meg enda på noen dager til). Kjørte inn i et tåkehav på Rana-siden av Saltfjellet og det så aldri ut til å forsvinne, men etter den lange og utrolig dårlige tunnellen (Umbukta?), slapp skodda ved svenske grensen (hvor ofte gjør den ikke det). Etter å ha passert hemavan i jævlig godt driv på de fine svenske veiene, fulgte jeg Jeepens instruksjoner og ble guidet ut i No-mans-land tilbake vestover mot Norge.
Etter litt telefonering med Pål (flott type og en flink skutersjåffis) fant jeg frem til en grillkåte hvor jeg fikk klapp på skuldra for hederlig innsats uten å ha kjørt en meter skuter, øl i neven og en hjertelig introduksjonsrunde av samtlige oppmøtte. Dette var desverre færre enn de som hadde sagt ja i utg. pkt. og litt dumt for de som står på og tar en sjanse med å få inn stjerner av Brets kaliber. Men nok om det.
Bret traff jeg ikke før etter litt da han var på Skype med kona mens vi andre så Schooled og Schooled Again, and again and again.. Men plutselig var han der da, farmeren fra Idaho som startet sin profesjonelle karriere i -91 med Jakson Hole etter litt daglig øving fra 10 års alder, avbrutt av litt studier. Han er en personlighet som omfavner den han samtaler med, er 140% avbalansert, velartikulert og helt dønn ærlig. Snakket mye med han det halvannet døgnet vi var sammen, om alt, ikke bare skuter, men litt skuter kjøring ble det faktisk og.. Wanna hear?
Brukte 4,5 timer ned i effektiv kjøring de 36-37 milene fra Bodø. Guttene fra Mosjøen hadde jo startet mandagen med instruksjon og kjøring med Bret (og de holder faen meg enda på noen dager til). Kjørte inn i et tåkehav på Rana-siden av Saltfjellet og det så aldri ut til å forsvinne, men etter den lange og utrolig dårlige tunnellen (Umbukta?), slapp skodda ved svenske grensen (hvor ofte gjør den ikke det). Etter å ha passert hemavan i jævlig godt driv på de fine svenske veiene, fulgte jeg Jeepens instruksjoner og ble guidet ut i No-mans-land tilbake vestover mot Norge.
Etter litt telefonering med Pål (flott type og en flink skutersjåffis) fant jeg frem til en grillkåte hvor jeg fikk klapp på skuldra for hederlig innsats uten å ha kjørt en meter skuter, øl i neven og en hjertelig introduksjonsrunde av samtlige oppmøtte. Dette var desverre færre enn de som hadde sagt ja i utg. pkt. og litt dumt for de som står på og tar en sjanse med å få inn stjerner av Brets kaliber. Men nok om det.
Bret traff jeg ikke før etter litt da han var på Skype med kona mens vi andre så Schooled og Schooled Again, and again and again.. Men plutselig var han der da, farmeren fra Idaho som startet sin profesjonelle karriere i -91 med Jakson Hole etter litt daglig øving fra 10 års alder, avbrutt av litt studier. Han er en personlighet som omfavner den han samtaler med, er 140% avbalansert, velartikulert og helt dønn ærlig. Snakket mye med han det halvannet døgnet vi var sammen, om alt, ikke bare skuter, men litt skuter kjøring ble det faktisk og.. Wanna hear?
Tirsdagen startet med lavt skydekke og lett regn. Kl 10 dro vi 5 sist ankomne til klasserommet, dvs, en M8, hvor Bret snakket teoretisk om, og demonstrerte de 3 fører-posisjonene han ville vi skulle lære å bruke:
1 Neutral position
2 Transfer position
3 Wrong foot forward
Denne seansen var litt surrealistisk når man følte seg hensatt til Schooled for det var som om man var i filmen, i Rocky Mountains, når han snakker med Wyatt Young. Helt spesielt! Rått var det!!
Etter en halv times prat dro vi ut alle 12 hvor det var 2Ski-doo`s(Freeride 154"(Willy) og en XP Summit av noe slag som Kim kjørte, en Assault RMK (Leif) og 9AC som besto av Niljas -07 M1000 153", Kåre og Håvard med -08 M8 153", min -09 153", 4 HCR (Fredrik, Per, Pål) hvorav iallefall 2 var 2011 og en var -09 (Boondocker pumpgas) som Bret kjørte og Frode med Brets fjorårs Deviantsled M8 med Boondocker racegas som dere ser i SA2 filmen. -09 HCR`n hadde på 4PSI 200 ærlige hester, mens Deviantsled`n hadde 240+
hk.
Vi dro ut til en skråning med lite trær, hvor bret demonstrerte U-turn coming up again, og vi en etter en i ilden skulle kopiere det han gjorde. For å gjøre en kort historie kort, var jeg desidert dårligst av alle førerne og slet hund med å overvinne psyken til å faktisk gi gass nedover mens man kontrastyrer, legger skutern på sida og spinner rundt for så komme opp 180 grader i motsatt reting av den du dro ned den 25graders bakken. At jeg hadde en tennisalbue i høyre handa som jeg hadde slitt med fra oktober gjorde ikke saken bedre, ihvertfall ikke når Bret ville ha oss til å dra av mot høyre heller. Niljas, Kåre og Håvard derimot, imponerte med kontroll over sledene sine. Skidooen var vel ikke helt egnet for slik kjøring, som Bret etterhånden kunne forklare oss hvorfor. Styringen er faktisk teknisk sett ikke konstruert for slik kjøring. Fordelen var at jeg ikke følte meg helt verst lenger..
Det som var så bar var at Bret kommenterte og konstruktivt kritiserte kjøringen vår uansett nivå på føreren, dermed bygde man seg opp selvtillit og det var ikke vanskelig å komme med oppmuntrende tilrop når folk gjorde feil, spesielt med tanke på at man minutter etterpå selv slet max med å kontrollere fremferden. Snøforholdene var ikke tilgivende og rett som det var når du hadde fått opp skien og skulle mate på rundt for å komme opp igjen, feiget man ut og gav for lite gass slik at beltet fikk for mye feste, rettet opp skuteren og kastet deg ut av den tenkte linja du ville ta.
For meg kom vendepunktet (etter 2 store ibux og 2 Monster energy drinks) da Pål sendte med ut på hans -09 HCR Boondocker pumpgas. Hva det var som gjorde det vet jeg enda ikke helt, men skuteren var iallefall lettere for meg å kontrollere og svingene kom bedre og bedre. Litt hopping og 80 graders skavler ble og testet uten at Sea-king ble nødvendig. Kåre kom overraskende plutselig blåsende forbi på Brets gamle skuter og det hele tok vel litt av når vi fant oss litt åpent fjell. Det tok ikke lang tid før jeg kommanderte han over på "min" 200hester og jeg kunne konstatere at det er forskjell på folks verktøy, for en så lettkjørt skuter som den Deviantsled`n vet jeg ikke om fins. Motoren er selvsagt vill og prøver å slite hodet av kroppen med et djevelsk motorbrøl, men det som jeg fant var mest skjellsettende, var hvordan den customiserte fjæringen tillot deg med minimal input å styre nær sagt hvor du vil. Hemmeligheten ligger i hjelpefærene under støtdemperne. Disse er veldig myke og fjærer uavhengig av fjæringen og såvidt jeg kan skjønne er alle M8èr uten disse ikke komplette. De som har HCR idag trenger kun en minimal investering for å få disse installert, siden coilovers allerede er på plass. De med floats må ha nye dempere og coils i tillegg.
Vendepunktet gjorde at når jeg kom tilbake på min egen skuter, gikk det MYE bedre, jeg senket skuldrene og gav mer faen. Husk hva Chris sa i SA: "The sled will make it, you just need to be a better driver". Litt artig var det jo og da Kåre måtte hjelpe løs en FASTKJØRT Bret, jeg fulgte hans spor opp og og spurte " Need any help?". Bret bare gliste og mens Kåre dro i skiene, spant seg ned i torva. Da jeg påpekte at barmarkskjøring var forbudt ved lov, mente han at det måtte jo være lov " to check out the real estate around here". Mannen har humor og er totalt uhøytidelig rundt sin egen person og "standing" i skutermiljøet. En levende legende som var virkelig en opplevelse å få møte.
1 Neutral position
2 Transfer position
3 Wrong foot forward
Denne seansen var litt surrealistisk når man følte seg hensatt til Schooled for det var som om man var i filmen, i Rocky Mountains, når han snakker med Wyatt Young. Helt spesielt! Rått var det!!
Etter en halv times prat dro vi ut alle 12 hvor det var 2Ski-doo`s(Freeride 154"(Willy) og en XP Summit av noe slag som Kim kjørte, en Assault RMK (Leif) og 9AC som besto av Niljas -07 M1000 153", Kåre og Håvard med -08 M8 153", min -09 153", 4 HCR (Fredrik, Per, Pål) hvorav iallefall 2 var 2011 og en var -09 (Boondocker pumpgas) som Bret kjørte og Frode med Brets fjorårs Deviantsled M8 med Boondocker racegas som dere ser i SA2 filmen. -09 HCR`n hadde på 4PSI 200 ærlige hester, mens Deviantsled`n hadde 240+
hk.
Vi dro ut til en skråning med lite trær, hvor bret demonstrerte U-turn coming up again, og vi en etter en i ilden skulle kopiere det han gjorde. For å gjøre en kort historie kort, var jeg desidert dårligst av alle førerne og slet hund med å overvinne psyken til å faktisk gi gass nedover mens man kontrastyrer, legger skutern på sida og spinner rundt for så komme opp 180 grader i motsatt reting av den du dro ned den 25graders bakken. At jeg hadde en tennisalbue i høyre handa som jeg hadde slitt med fra oktober gjorde ikke saken bedre, ihvertfall ikke når Bret ville ha oss til å dra av mot høyre heller. Niljas, Kåre og Håvard derimot, imponerte med kontroll over sledene sine. Skidooen var vel ikke helt egnet for slik kjøring, som Bret etterhånden kunne forklare oss hvorfor. Styringen er faktisk teknisk sett ikke konstruert for slik kjøring. Fordelen var at jeg ikke følte meg helt verst lenger..
Det som var så bar var at Bret kommenterte og konstruktivt kritiserte kjøringen vår uansett nivå på føreren, dermed bygde man seg opp selvtillit og det var ikke vanskelig å komme med oppmuntrende tilrop når folk gjorde feil, spesielt med tanke på at man minutter etterpå selv slet max med å kontrollere fremferden. Snøforholdene var ikke tilgivende og rett som det var når du hadde fått opp skien og skulle mate på rundt for å komme opp igjen, feiget man ut og gav for lite gass slik at beltet fikk for mye feste, rettet opp skuteren og kastet deg ut av den tenkte linja du ville ta.
For meg kom vendepunktet (etter 2 store ibux og 2 Monster energy drinks) da Pål sendte med ut på hans -09 HCR Boondocker pumpgas. Hva det var som gjorde det vet jeg enda ikke helt, men skuteren var iallefall lettere for meg å kontrollere og svingene kom bedre og bedre. Litt hopping og 80 graders skavler ble og testet uten at Sea-king ble nødvendig. Kåre kom overraskende plutselig blåsende forbi på Brets gamle skuter og det hele tok vel litt av når vi fant oss litt åpent fjell. Det tok ikke lang tid før jeg kommanderte han over på "min" 200hester og jeg kunne konstatere at det er forskjell på folks verktøy, for en så lettkjørt skuter som den Deviantsled`n vet jeg ikke om fins. Motoren er selvsagt vill og prøver å slite hodet av kroppen med et djevelsk motorbrøl, men det som jeg fant var mest skjellsettende, var hvordan den customiserte fjæringen tillot deg med minimal input å styre nær sagt hvor du vil. Hemmeligheten ligger i hjelpefærene under støtdemperne. Disse er veldig myke og fjærer uavhengig av fjæringen og såvidt jeg kan skjønne er alle M8èr uten disse ikke komplette. De som har HCR idag trenger kun en minimal investering for å få disse installert, siden coilovers allerede er på plass. De med floats må ha nye dempere og coils i tillegg.
Vendepunktet gjorde at når jeg kom tilbake på min egen skuter, gikk det MYE bedre, jeg senket skuldrene og gav mer faen. Husk hva Chris sa i SA: "The sled will make it, you just need to be a better driver". Litt artig var det jo og da Kåre måtte hjelpe løs en FASTKJØRT Bret, jeg fulgte hans spor opp og og spurte " Need any help?". Bret bare gliste og mens Kåre dro i skiene, spant seg ned i torva. Da jeg påpekte at barmarkskjøring var forbudt ved lov, mente han at det måtte jo være lov " to check out the real estate around here". Mannen har humor og er totalt uhøytidelig rundt sin egen person og "standing" i skutermiljøet. En levende legende som var virkelig en opplevelse å få møte.
